En vaktordning kan koste penger også når ingen kunder kommer. Planleggingen må vise tilgjengelig ressurs, forventet aktivt arbeid, støttefunksjoner og nødvendig kapasitet etter vakten. Faglige prioriteringer og arbeidstidsregler vurderes i egne ansvarslinjer.
Hold tre grunnlag adskilt
Vaktplanen viser avtalt tilgjengelighet. Tidsgrunnlaget viser faktisk arbeid og hendelser. Kundens faktura viser avtalte tjenester og eventuelle tillegg. Ingen av disse er automatisk lik de to andre.
| Grunnlag | Må inneholde | Godkjennes av |
|---|---|---|
| Vaktplan | Person, periode, rolle og endringer | Bemanningsansvarlig |
| Lønn | Faktisk grunnlag og avtalte lønnsarter | Arbeidsgivers godkjenner |
| Kundeoppdrag | Tjeneste, tidspunkt og avtalt prisgrunnlag | Ansvarlig for fakturering |
Et illustrativt scenarioregnestykke
Anta at en vaktperiode har 8 000 kroner i samlet fast beredskapskostnad og et gjennomsnittlig bidrag på 2 000 per utført oppdrag før denne kostnaden. Fire oppdrag dekker bare den oppgitte kostnaden, ikke nødvendigvis andre felleskostnader. Ved to oppdrag er det et udekket beløp på 4 000 i denne avgrensede modellen.
Bruk forventet oppdragsmengde til å planlegge økonomien i ordningen. Bemanningen må samtidig dekke oppgavenes behov og nødvendig kapasitet etter vakten.
Avklar tillegg før automatisering
Kundepristillegg og lønnstillegg trenger hver sin regelkilde. Ikke la et kalendermerke «kveld» automatisk bestemme begge. Kontroller dato, faktisk arbeid, avtale og hvem som kan godkjenne et avvik. Endringer i arbeidsavtale eller eventuell tariffavtale må gjennom riktig prosess.
Følg også etterarbeid og restitusjonsbehov i kapasitetsplanen etter praksisens vurderinger.
Les godkjent lønnsgrunnlag og pris og bidrag.