En formidler er ikke automatisk leverandør av oppholdet, stellet eller treningen. Kontraktene og den faktiske rollen avgjør hvordan flyten skal forstås. Offentlige tillatelser og eventuelle krav ved håndtering av andres penger må vurderes særskilt før en betalingsmodell velges.
Tegn tre avtaleforhold
Beskriv kunden, tjenesteyteren og formidleren. Skriv hvem som bekrefter kapasitet, fastsetter vilkår, håndterer klager og skylder en eventuell refusjon. Bruk deretter en betalingsleverandørmodell som faktisk passer dette ansvaret; en vanlig nettbutikkbetaling er ikke bevis for at modellen er tillatt eller riktig.
Et eksempel viser bare fordeling: Kunden betaler 2 000 kroner, og avtalt formidlingsvederlag er 200. De øvrige 1 800 kan tilhøre tjenesteyteren etter modellen. Hele 2 000 skal derfor ikke uten videre vises som formidlerens omsetning. Regnskapsfører må vurdere den faktiske avtalen.
| Oppgjørsledd | Må kunne forklares |
|---|---|
| Kundens bestilling | Hvilken leverandør kunden kjøper fra |
| Formidlingsvederlag | Hvem som betaler det og hva det gjelder |
| Leverandørutbetaling | Brutto, trekk, tilbakehold og referanser |
| Avbestilling | Hvem som beslutter og finansierer refusjonen |
Test en refusjon før lansering
La testkunden avbestille etter at et leverandøroppgjør er beregnet, men før utbetaling. Kontroller at både kundens beløp, formidlerens vederlag og leverandørens oppgjør blir korrigert etter avtalen. Gjenta etter utbetaling; dette kan kreve en annen håndtering.
Ikke bygg egen pengeflyt basert på antakelser om at alle beløp fritt kan sendes videre. Få kontrakts-, betalings- og regnskapsmodellen vurdert før teknisk implementering.